Kvar går mennesket?

Mennesket har gått på månen. Det er ei vitskapleg bragd som ikkje noko menneske kunne vente som rimeleg mål for mennesket. Men det finst ikkje det minste samsvar mellom dette og korleis mennesket steller seg i høve til andre menneske. Her er vi ikkje komne stort lenger enn korleis andre dyreartar steller seg med kvarandre. Dei aller klokaste menneske drep kvarandre utan å blunke. Og den nasjonen som hevdar at dei er den mest utvikla nasjonen i verda, har den størte prosenten av folket sitt i fengsel. Og dei startar krigar overalt, med millionar av drepne menn, kvinner og barn og millionar på millionar flyktningar utan heimar og livsmedel som resultat. Og dei andre protesterer ikkje. Dei let det halde fram. Og kan sjølve lett hamne i same myra.

Dette betyr sjølvsagt, viss mennesket tillet at det får halde fram, at mennesket ikkje vil overleve. Mennesket kjem før eller seinare til å øydeleggje seg sjølv. Det kan skje på fleire måtar, men når naturgrunnlaget begynner å skrante, vil mennesket begynne å utrydde kvarandre like fort som dei gjorde i tida da dei heldt på bli menneske. Eller dei øydelegg naturgrunnlaget i så stor målestokk at arten menneske ikkje lenger er overlevingsdyktig. Dette er det sørgjelege faktum viss mennesket ikkje får eit betre tak på tilhøva seg imellom. Skal mennesket ha noko håp om å overleve, må det sørgje for at det er i stand til å samarbeide om å løyse alle problema som står framfor det. Hittil har dei ikkje nærma seg noko løysing.

Det finst framleis håp. I menneske og leirarar som ser vegen og trur på det gode i mennesket. Men det heng i ein tråd som stadig vert tynnare.

Quo vadis mankind?

Man has wandered on the moon. That is a scientific success not any man could anticipate. But there is no correspondence between this and how man has been able to cooperate. In this matter mankind has not made it much further than other animals. The wisest men kill each others without hesitation. And the nation in the world considering itself the wisest of all nations, have the greatest percent of it’s own people in jail. And it starts wars everywhere, with millions of killed men, women and children and millions and millions of refugees without homes and resources. And the others do not protest. They let it continue. An may well end in the same quagmire.

This of course means, if mankind permits it to continue, that mankind will not survive. Mankind sooner or later will destroy each others. It may happen in different ways, but when nature no more can provide the resources, man will exterminate each others like it did in the times they developed into mankind. Or they destroy nature in such a degree that mankind cannot survive as a species. This is the sad result if man does not manage to establish other social conditions and self behavior.  If mankind shall survive, it must reach a level of cooperation that enables it to solve all problems ahead of it. Untill now mankind has not come nearer a solution.

There is still hope. Due to men and leaders that have seen the road and have trust in the good in mankind. But the thread of hope is steadily becoming thinner.