Trump har gått til angrep på spredningen av materialet om at Russland kan ha samlet en mappe på ham til eventuell bruk i framtida. Det norske kommentariatet (media, NRK, Hilde Restad) synes dette er forferdelig: Det er jo Russland han skal gå til angrep på! Akkurat som om det norske kommentariatet ikke vet at enhver stor stat har mapper på alle viktige personer. Kommentariatet innordner seg med andre ord stadig som lydige tjenere for NATOs aggresjonspolitikk overfor resten av verden og målbærer deres tenkemåte.

NRKs Svaar i Kina kommenterte nettopp menneskerettighetsspørsmålet i forholdet mellom Vesten og Kina. Han mener Vesten selger kampen for menneskerettigheter i bytte mot normale forbindelser, og at Kina er foraktelig lite opptatt av menneskerettigheter. Dette reflekterer jo hele kommentariatets fortelling: Vesten er mye flinkere på menneskerettigheter enn alle andre! Det er ikke sikkert det ser akkurat slik ut fra resten av verden, med all undertrykkingen, volden og fattigdommen Vesten har påført dem. Jeg synes ikke det er det spor underlig at Kina blåser litt av Vestens bekymring for individuelle rettigheter. Kina sloss fra 1840 til 1970, med hundrevis millioner tapte menneskeliv i bagasjen, for i det hele tatt å overleve som selvstendig folk. Det er bare ca 40 år siden Vesten syntes villig til å gi dem denne retten, og nå ønsker deler av Vesten å trekke den tilbake. Vesten bryr seg i realiteten bare om elitens individuelle rettigheter. Flertallets individuelle rettigheter, som det å ha en stat som sørger for at en får arbeid og mat og kan leve i noenlunde trygghet med familie og eiendom, bryr Vestens selverklærte menneskerettighetsaktivister seg lite om. Så når kommentariatet i Norge selvsikkert setter seg på sin høye hest og tror at vi har et styresett som er så mye bedre på menneskerettigheter enn andre, så kan det jo hende at det er grunnlag for å se annerledes på det i andre deler av verden.

Og hadde det bare vært slik at kampen for individuelle rettigheter og ytringsfrihet hadde dreidd seg bare om det, så hadde nok de vestlige anstrengelsene trolig blitt lettere akseptert overalt. Men til alle tider, og særlig økende de siste 20 årene, har Vesten brukt dette som et redskap til å skaffe seg innflytelse i andre land. De har organisert og finansiert protestbevegelser i andre land, og i neste omgang brukt disse for å styrte statsmakten i disse landene. Noen ganger med utradering av alle menneskerettigheter og enorme lidelser som resultat. For så til slutt å påføre dem sitt eget styresett med minimale rettigheter til egenstyrt utvikling.

Og det er jo ikke slik at alle menneskene i Norge synes at deres rettigheter blir særlig ivaretatt heller. Vi har temmelig mange som strever med å nå fram med rettmessige krav i Norge også. Ofte blir de stoppet av atskilig bedre betalte advokater i tjeneste for myndigheter og maktpersoner. Og de fleste av oss har rett og slett ikke råd til å skaffe oss den hjelpen som må til for å vinne fram overfor maktapparatet. Det er ikke ofte medias menneskerettighetsforkjempere bryr seg om disse. Ulvedebatten har for eksempel satt en flik av et slikt problemområde på spissen: Og her er altså makten og media mer opptatt av å berøve en gruppe mennesker i ulveområdene retten til trygghet, næring og eiendom, enn å få til en ulvepolitikk som fungerer for alle.