Teamet denne gangen var ”Hatet mot Vesten” . (Og akkurat denne temaformuleringen er ett av minusene, for det finnes ikke noe entydig hat mot Vesten. Formuleringen er derfor å spille kortet i hendene på dem som gjerne vil ha det til at all motstand mot amerikansk/vestlig politikk er ”Hat mot Vesten”. Jfr. samme type diskusjon i spørsmålet Israel og antisemmittisme. Se for øvrig min artikkel på litjgladnebba.com).

ØS prøver å forklare alt som skjer i verden ut fra ideologier (og det er ikke slik at jeg avviser alt hans arbeid i denne forbindelse, men han gjør altså den grunnleggende feil å operere med ideer, og ikke menneskets forhold til virkeligheten, som historiens drivkraft). Derfor klarer han heller ikke å forklare noenting av det som skjer i dagens verden, men tyr til følgende floskel: Alle som opponerer mot Vestens såkalte ”liberale demokrati” er mer eller mindre fanatiske motstandere av ”moderniteten”, altså det gode Vesten med åpenhet, personlig frihet og rettssikkerhet. Store deler av det vi tradisjonelt oppfatter som venstresiden, for eksempel store deler av SVs lederskap, henger også tydeligvis igjen i disse villfarelsene. Villfarelser som har fått SV til å støtte NATOs eventyr både i Afghanistan, Libya, Syria og Ukraina.

Dette holder Øystein Sørensen fast på til tross for at han nå må vite at det finnes vitenskapelige arbeider som klart og tydelig slår fast at ”det liberale demokratiet” han tror eksisterer i Vesten, slett ikke er til stede. Folk flest har omtrent ingen innflytelse på politikken i Vesten, verken gjennom valg eller sine folkelige organisasjoner, det være seg fagorganisasjoner, politiske partier eller andre folkelige organisasjoner. Undersøkelser viser at det såkalte ”liberale demokrati” er blitt et skalkeskjul for et styringssystem som innebærer at noen få rikinger har all makt. Dette innebærer at Øystein Sørensen ikke er i stand til å se at kapitalismen i den nåværende utformingen har blitt en ideologi som opererer like fundamentalistisk som  islamisme eller nazisme og stalinisme.

Derfor evner han heller ikke å fatte at ISIL eller IS er visse svermeriske ungdommers svar på ”det liberale demokratiets herjinger” i Irak og omliggende områder (Gaza m.m.), og bygd opp av det ”liberale demokratiets” støtte og våpenforsyninger. Derfor evner han ikke å se at de øst-ukrainske etnisk russisktilknyttede gruppenes reaksjon overfor kuppregjeringen i Kiev er et svar på den utrygghet denne regjeringen har skapt for dem. I stedet ender Øystein Sørensen  med å prøve å konstruere en Putin-ideologi som ikke finnes, og neglisjerer fullstendig det faktum at NATO har lovt Russland svært mye politikk som NATO systematisk har løpt fra. Han hopper over det faktum at NATO lovde å ikke ekspandere østover, men har gjort det motsatte, Han hopper elegant over at Vesten lovet Russland økonomisk samarbeid og utvikling, men har gjort det akkurat motsatte. Det er altså ikke noe merkelig i at Putin og russere ser med stadig større mistro på ”det liberale demokratiets”  program for verden

Historieprifessor Øystein Sørensen bør begynne å interessere seg for hvordan kapitalismen fungerer i sin nåværende form. Og han trenger ikke gå over grensen hen gang. Han kan godt begynne med å undersøke hvordan det økonomiske systemet som rikingene har skapt og etablert reglene for virker i Norge. Han vil finne mange regler og såkalte ”økonomiske sannheter”  som slett ikke er i folkets interesse, som slett ikke er demokratisk bestemt, men som likevel blir tvunget gjennom og sikrer at profitten og deler av den suges ut fra alle samfunnets krinkler og kroker og havner i hendene på noen få. Øystein Sørensen holder selv til i et område som er på 7. plass i verden når det gjelder tallet på umåtelig rike og mektige i forhold til folketallet. Så det skulle være ganske dørstokknært å begynne å nøste i.